HISTORIE: Veien til selvstendighet, 1814

Storbritannia og Frankrike var i krig, og Napoleon prøvde å svekke britisk økonomi ved å stenge alle havner for britiske skip, slik at ingen skulle kunne handle med fienden. Danmark-Norge og Sverige ble tvunget inn i Napoleonskrigene etter et angrep på den norsk flåten. Danmark-Norge tok fransk side, mens Sverige holdt med britene. Norge vant mot Sverige på grensa. Jean-Baptise Bernadotte var Napoleons general, og tok navnet Karl Johan da han ble konge over Sverige og etterhvert Norge. Kristian Fredrik var den danske kromprinsen, og ble sendt til Norge i 1813 av Fredrik 6. for å berge landet. Kielfreden i 1814 avsluttet Napoleonskrigen i Norden, og var en fredsavtale som regulerte forholdet mellom Sverige og Danmark og Norge. Det endte med at Fredrik 6. måtte gi fra seg Norge til Sverige i 1814, noe som fikk Kristian Fredrik og andre nordmenn til å kjempe tilbake for et demokrati og selvstyre i Norge.  Riksforsamlingen var den gruppen som møttes på Eidsvoll og vedtok Norges grunnlov. Grunnloven ble vedtatt 17.mai 1814, som er vår nasjonaldag. Mossekonvensjonen var en avtale som avsluttet krigen mellom Sverige og Norge i 1814. Dette førte til at Norge fikk egen grunnlov, men de måtte likevel akseptere å dele konge med Sverige.



Fikk Norge friheten i gave?
Dette er et diskutert spørsmål, historikere har delte meninger om. Noen historikere mener at Norge fikk frihet på grunn av stormaktspolitikk og napoleonskrigene, og at Norge ikke kunne påvirke dette, men bare benytte seg av muglighetene. Andre historikere peker på at nordmenns misnøye med det danske styret i Norge økte, og at flere ønsket selvstendighet.
Jeg tror ikke at Norge fikk friheten i gave gjennom stormaktenes spill, fordi mange nordmenn ønsket sin egen stat og nasjon, og kjempet for det. Samtidig hadde nok ikke Norge kunnet bli selvstendig hvis en stormakt, som Storbritannia, hadde bestemt seg for at de ikke fikk lov. Likevel hadde nok ikke Norge blitt fritt hvis ikke folket hadde ønsket og kjempet for det.