HISTORIE: Nasjonalisme oppgaver

Nasjonalisme kan være flere ting. Det kan være den tilhørigheten en føler overfor landet sitt og det nasjonale felleskapet, eller så kan det være en politisk ideologi. Vi kan definere nasjonalismen som politisk ideologi slik: Nasjonalisme er en politisk ideologi som bygger på følelsen av nasjonal tilhørighet og felleskap, der målet kan være en nasjonalstat eller å samle en splittet nasjon.

Det finnes ulike typer nasjonalisme, både ekstreme og moderate former. Fascismen og sjåvinismen er eksempler på ekstrem nasjonalisme, mens den norske patriotismen er mer moderat. Den moderate nasjonalismen bygger på kompromisser, og er svært vanlig i mange land, inkludert Norge.

Patriotisme er moderat form for nasjonalisme der følelsen av stolthet, kjærlighet og forpliktelse til eget land er sentralt.

Sjåvinisme er en mer ekstrem form for nasjonal selvdyrking, der de med dette synet mener at sitt land er bedre enn alle andre land.

En nasjon er en gruppe mennesker som med mange kulturelle og sosiale fellestrekk. En nasjon er ikke det samme som et land, der landet er geografisk, mens nasjonen er menneskeskapt.

1.      En nasjonalstat er en statsdannelse hvor befolkningen helt eller i det vesentlige utgjør en nasjon, altså en språklig, kulturell og historisk enhet. Demosnasjonalisme bygger på at fellesskapet og staten består av mennesker født med like grunnleggende rettigheter. Staten er nøytral overfor rase, religion og kulturell bakgrunn. Dette la Frankrike stor vekt på etter revolusjonen. Etnonansjonalisme legger vekt på at nasjonen og staten består av mennesker med felles kultur, historie og språk. Begrepet knyttes gjerne til den tyske filosofen Johann Gotfried Herder (1744-1803), som mente at alle med tysk morsmål, tilhørte den samme nasjonen.

2.      Nasjonalismen kan fungere både samlende og splittende ved at den fungerte som lim innenfor nasjonalstaten, der lojaliteten med eget folk og land ble styrket, men samtidig en årsak til at flere stater gikk i oppløsning.