HISTORIE: Husker du og Harald Eia

Husker du s15

1.       Framskrittstanken går ut på at det er morgendagen som er viktigst, ikke fortiden. Fornuft og frihet og forandring er sentrale begreper, og et samfunn der menneskene var ikke underlagt kirke, adelen og Gud, men selv kunne skape sin egen lykke og et bedre liv.

2.       Francis Bacon sa at «kunnskap er makt». Med det mente han at kunnskap er veldig nyttig og avgjørende for fremtiden. Den som sitter på nyttig kunnskap, har makten til å forandre. Naturen skulle kontrolleres og tjene menneskene, og det skulle skje gjennom vitenskap og teknologi.

3.       Frem til de første 50 årene av opplysningstiden ble kunnskap spredt gjennom vitenskapelige selskaper, for de hadde eksperter som skrev på latin. Artikler og bøker var utilgjengelige for vanlige folk. Etter 1750 begynte heller vitenskapsmennene og andre intellektuelle å søke mot et større publikum, ved å skrive mer på morsmålene og lage aviser og tidsskrifter. Encyklopedien i Frankrike er et eksempel.

4.       Naturrettstanken var tanken om at alle er født med noen grunnleggende rettigheter som ingen andre kunne ta fra dem. Naturretten sto over lovene og reglene i et samfunn, og ingen hadde makt til å gjøre noe med det.

5.       John Lockes politiske filosofi ble kjennetegnet av et utgangspunkt i menneskets naturlige tilstand, det vil si at alle er født like og har en naturlig rett til «liv, frihet og eiendom». Filosofien hadde også et stort skille mellom de som eide eiendom, og de som ikke gjorde det, som var flertallet av befolkningen. Alle uten privat eiendom var uten politiske rettigheter.

Husker du s18

1.       Årsakene til at koloniene var så misfornøyde med myndighetene i Storbritannia var at de vedtok en rekke nye avgifter og skatter fra koloniene.

2.       Resonnementet i uavhengighetserklæringen var at alle mennesker er født like og fått umistelige rettigheter av sin skaper, og at retten til liv, frihet og streben etter lykke er blant disse. Derfor ville de amerikanske koloniene ikke være underlagt Storbritannia lenger, siden de mente at det bryter med dette.

3.       Uavhengighetserklæringen skiller seg fra Lockes politiske tenkning ved at Jefferson mente at makten også kunne trekkes tilbake dersom folket var misfornøyd med utførelsen av jobben, men at de også hadde en plikt til å kvitte seg med tyranner.

4.       Hovedtanken i Jeffersons uavhengighetserklæring var at «det er en selvinnlysende sannhet at alle mennesker er født like, at de alle har fått visse umistelige rettigheter av sin skaper, og at retten til liv, frihet og streben etter lykke er blant disse».

5.       Hovedinnholdet i grunnloven var en lov som ga delstatene stor grad av selvstyre, samtidig underlagt av en felles president, lovgivende forsamling og høyesterett, Montesquieus maktfordelingsprinsipp, «the bill of rights» og et klart skille mellom kirke og stat.

Husker du s20

1.       Rundt 1770 endret franskmennene mentaliteten sin i synet på enkeltindividet og forholdet til staten. De fikk et nytt og mer humant syn på mennesker, med rettigheter og folkesuverenitetsprinsippet og likeverd.

2.       Rousseaus folkesuverenitetsprinsipp går ut på at makten ligger i folket, og at myndighetene må styre på grunnlag av allmennviljen.

3.       Klimatiske årsaker: uår, dårlig vær, hungersnød

Økonomiske årsaker: økonomisk krise, nesten økonomisk sammenbrudd, ikke alle betalte skatt, krig hadde kostet staten dyrt

Sosiale årsaker: rivalisering blant stormaktene

Husker du s27

1.       De viktigste begivenhetene i 1789 var valgkamp, stenderforsamling for første gang på 175 år, 17.juni erklærte tredjestanden seg for den rettmessige nasjonalforsamlingen, oppløsing av eneveldet, stormingen av Bastille 14.juli, 4.august: avskaffet privilegiesamfunnet, 26.august: Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter vedtatt.

2.       Noen av de mest sentrale ideene i Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter er inspirert av den amerikanske uavhengighetserklæringen og Rousseaus folkesuverenitetsprinsipp, og bygget på tanken om likhet for loven, medfødte rettigheter og frihet.

3.       Jakobinerne var en politisk klubb som bestod av velutdannede tredjestandsmenn og jobbet for å avskaffe kongedømmet og erstatte det med en republikk. De fikk stor betydning for den videre utviklingen fordi de fikk kontroll over lokale styringsorganer i Paris og rykket også inn i nasjonalforsamlingen, og opprettet en nasjonalgarde.

4.       Bakgrunnen for direktoriets maktovertakelse i 1795 var Robespierres fall. Etter hans død, vedtok nasjonalkonventet en ny grunnlov om at direktoriet skulle bli en del av statsapparatet. Frankrike ville ikke ha nytt kongedømme, men heller ingen revolusjonær republikk basert på jakobinske prinsipper.

Husker du s33

1.       Napoleon ryddet opp i det politiske kaoset ved at han stoppet et opprør i Sør-Frankrike, ledet Frankrike til seier i krigen mot Østerrike i Italia for så å vende hjem for å redde fedrelandet. Han ble gjort til førstekonsul og republikkens suverene leder. Fem år senere erklærte han seg som keiser.

2.       De viktigste elementene i Code Napoleon var prinsippet om likhet for loven, at jøder fikk de samme borgerrettighetene som andre, sentralisering av statsapparater, nasjonale standarder for utdanning, forenklet skattesystem, avskaffelse av kirkelige domstoler og felles lovgivning.

3.       Napoleon forsøkte å gjenskape Frankrikes ære ved å ekspandere det franske området. Han ville gjøre Frankrike til Europas dominerende stat igjen. Keiseren vant mange slag, innførte Code Napoleon i hele imperiet og tok store områder med land.

4.       Årsakene til Napoleons fall var en mislykket tur til Moskva, der 400 000 menn døde og han til slutt måtte dra ut av Russland. Deretter tapte de en krig i Leipzig og måtte dra tilbake til Frankrike. I 1814 tok koalisjonsstyrkene Paris, og keiseren måtte gå av og ble sendt til øya Elba. Et år senere prøvde Napoleon på et comeback, men det endte med at hæren hans tapte slaget i Waterloo, og han ble sendt i eksil til St. Helena der han døde.

5.       Wienerkongressen og Europakonserten hadde som mål å hindre at en stat skulle bli så sterk at den kunne dominere resten av Europa.

Husker du s38

1.       Den direkte årsaken til revolusjonene i Latin-Amerika var at kreolene var lei av at de mektige landene hadde monopol på all handel, og at revolusjonærene Simon Bolivar og Jose de San Martin ble inspirert av franske revolusjonære tanker, som fikk god hjelp av britene og irene.

2.       De nye latinamerikanske statene fikk et autoritært regime, der Bolivar ble den første av flere diktatorer, fordi han mente at folket ikke var klar for demokratisk utvikling og folkevalgte organer.

3.       Årsaken til revolusjonen i 1830 var at Karl 10. prøvde å gjeninnsette det gamle franske regimet som sist hadde slått feil, der adelen og kriken fikk det meste, og prinsippet likhet for loven ble svekket. Da kongen oppløste parlamentet i 1830, brøt revolusjonen ut. Årsaken til revolusjonen i 1848 var at folk i det østerrikske imperiet ble inspirert av Frankrike, og også ville ha demokratiske reformer. I 1848 gikk studenter og arbeidere i Wien på barrikadene og forlangte allmenn stemmerett og ny grunnlov.

4.       De viktigste politiske følgene av revolusjonen i 1848 var at demokratiseringen tok et stort skritt videre, og at Frankrike fikk ny grunnlov i 1851.

Hvem har rett? Eia eller Selbekk?

Personlig mener jeg at det er Harald Eia som har rett i denne diskusjonen. I replikken han publiserte som svar til KrFs generalsekretær etter debatten, skrev han blant annet dette: "I kristendommen blir vårt forhold til andre mennesker rettledet av hva som står skrevet i en mer enn tusen år gammel tekst skrevet i Midtøsten (hvor det som kjent er mye grums om anbefalt behandling av f.eks. kvinner, vantro og homofile). Opplysningstenkerne insisterte i stedet på at vår behandling av andre mennesker skal springe ut fra «naturlige og umistelige rettigheter» om frihet, trygghet og mulighet til å søke lykken." Sitatet over synes jeg er godt sagt og velformulert, og sier meg enig i uttalelsen. Jeg mener at det er opplysningstidens reformer, ikke de kristne, som har skapt de norske verdiene vi har i dag. Selvfølgelig har kristendommen bidratt med mye bra til det norske samfunnet og verdiene våre, men opplysningstidens ånd kan ta det meste av æren.