Dei nordiske språka: tøm teksten og tenk deg om

Tøm teksten s.173

1. Normaltalemål vil derfor si et talemål som blir brukt hvis i situasjoner som man ikke vil snakke dialekt. I Norge er dialekter mye mer vanlig i offisielle og formelle situasjoner. I Danmark og Sverige er, særlig Danmark, er normaltalespråket det som blir brukt i formelle og offisielle situasjoner.

2. Nabospråkforståelse er et ord vi bruker for å beskrive hvor godt man forstår språkene i nabolandene.

3. Svenskene har mange franske ord i språket sitt. Årsaken til dette er den tette kulturelle kontakten Sverige hadde med Frankrike i ange hundre år. Det at Sverige fikk en franskmann som konge(Karl Johan) i 1818 var ikke en demper på dette.

4. Norrønt, germansk og urnordisk

5. Det er først og fremst islandsk og færøysk som har sitt opphav i det gamle norrøne språket. Dette kan man se på skriftspråket siden de har beholdt noen av de norrøne bokstavene.

6) Det finnes store forskjeller på islandsk og norsk. Det finnes færre dialekter på islandsk enn norsk, og det er mindre forskjell på disse enn de norske dialektene. Det islandske språk har også holdt på de gamle norrøne formene, blant annet ved å beholde mange norrøne bokstaver og markere lange vokaler med en strek over. Islandsk er også et kasusspråk, som vil si at de har mange flere klasser i verb- og substantivbøyingen. Samtidig er islendinger flinke til å lage sine egne ord ut av engelske lånord, slik at det islandske språket ikke skal forsvinne.

Tenk deg om s. 173

1) Grunnen til at nordmenn ofte forstår svensk tale bedre enn skrift kan være at da de første tv-ene kom, samtidig som store deler av voksengenerasjonen i dag vokste opp, var det mange svenske kanaler, så de så tv-på svensk. Da lærte de seg å forstå svensk tale bedre, siden de prøvde å skjønne hva de på tv sa. Derfor hørte de ofte svensk tale, men leste kanskje ikke så mye svensk ellers. Jeg tror også at dagens barn og ungdom har vanskeligere for å forstå svensk tale enn mange voksne, siden de ikke hører like mye svensk i hverdagen. I Norge har vi også mange svært forskjellige dialekter, og det kan ha gjort at vi er flinkere til å prøve å forstå hva andre som snakker annerledes sier.

2) Jeg tror det er lettere for nordmenn å forstå dansk skrift enn talespråk, fordi deres skriftspråk er veldig likt norsk, mens deres talemåte er meget forskjellig fra vår egen. Deres skriftspråk har mange av de samme ordene som vårt eget, og de ordene som er annerledes er mulig å kjenne igjen. Uttalen av ordene er derimot veldig annerledes, og de bruker mange lyder vi ikke bruker, noe som gjør det vanskelig å kjenne igjen.

Samarbeid med Anders og Sander